For veldig, veldig, veldig lenge siden hadde KE og Sigrid Karine et innlegg om hverandre på bloggene sine. Jeg ble veldig inspirert, og har lenge hatt lyst å gjøre det samme om noen som betyr mye for meg. Det har vært veldig vanskelig å velge. Jeg har så mange gode venner, og så mange jeg kunne sagt så mye om. Men nå har jeg endelig klart å bestemme meg, og jeg har valg min kusine, Elisabeth.
Hun har vel alltid vært mer ei venninne enn ei kusine for meg. Vi har kjent hverandre hele livet. Hvert fall siden hennes barnedåp. For en skrikerunge, tenkte jeg da.
3 måneder og 20 dager i mellom oss. Nærmere bestemt 116 dager. Tror jeg. Rundt der en plass.
I begynnelsen av tenårene pleide vi å snakke i telefonen, samtidig som vi snakket på MSN med webcamera på. Flere timer, flere ganger (daglig?) i uka. Looover deg, vi hadde mye å snakke om. Trodde vi hvert fall selv. Det var tider det.
Jeg og Elisabeth har gjort mye morsomt sammen. Har mange bilder jeg kunne ha lagt ut, men vet at det har hun også - og de bildene skal ikke på internett. Så derfor legger jeg ikke ut noen. Selv om hun alltid har vært søt og fotogen, men kan være hun ikke synes det selv. Det skjer jo.
(Nå ser vi at skriften forandrer seg, noe som fremhever ett eller annen. Mest fordi jeg ikke vet hvordan jeg fikser det..)
En ting vi ofte gjorde når vi besøkte mormor ♥ morfar, når vi var små, var å gå på piknikk. Mormor smørte niste til oss. Som regel flattbrød med smør, smørbukk og sånn brune smeltetsukker drops ting. Da gikk vi som oftest på taket på uthuset deres (Ca 50-100m bra terrassen). Og så byttet vi, hun fikk min smørbukk, og jeg fikk hennes smeltetsukkerdropsting. Men en dag, så ikke mormor ♥ morfar oss på taket, og trodde vi hadde gått litt lenger, ut i marka. Der tok de feil. De fant oss på treningstrampolinen på badet. Der hadde vi gått på piknikk.
Jeg tror Elisabeth liker blomster. Eller kanskje hun bare liker å ta bilde sammen med en blomst? Eller kanskje begge deler. Det er noe vi aldri kommer til å få svart på. Hvert fall ikke før vi spør henne. De har jo en vakker hage, for tante og onkel liker blomster. Og de liker vann. De har vann i hager. Fint det også.
Året jeg og Elisabeth fylte ti, tok mormor ♥ morfar oss med til syden. Til Bahia Feliz i Gran Canaria. Vi bodde i leilighet 2008 på hotellet Monte Feliz. Å, for en tur! Det var helt fantastisk. Leiligheten vår lå nede, så var bare 20-50m til bassenget. Stranda og sentrum lå like ved hotellet. Var AWESOME!
Savn! Vi storkoste oss. Husker vi var i mange parker. Både med dyr og vann, og mat sikkert. Men en ting jeg aldri kommer til å glemme, var når vi var i AQUALAND!
Husker vi ikke ville dra tilbake til hotellet. Og at vi trodde en sklie var "pingle", men det var den kjekkeste sklia. Jeg og Elisabeth har tenkt oss til syden igjen. Egentlig til sommeren. Meeen jeg kunne ikke. Typisk! MEN neste år. Vi bare må få det til. Hadde bare vært så utrolig gøy.
Vi to har funnet på mye gøy sammen. Husker selvsagt slike små minner, som når vi gikk i takt med musikken på mobilen til Sartor, den gangen vi gjemte oss på rommet til Kjartan for vi ville ikke bli redde av sånt bilde - men skvatt like mye likevel. Og de tusen gangene vi lekte med ponny i badekaret. Eller den gangen jeg kom i bursdagen din, uten at du visste det. Og den gangen du kom på overraskelsesbesøk til meg. De gangene du var med meg på skolen, og vi satt og lo bakerst i klasserommet. Noen få av mange gode minner jeg har gjemt i hjertet mitt ♥.
Selv om vi ikke snakker like mye i telefon lenger. Eller snakker på MSN i timesvis om meningsløse ting. VET jeg at Elisabeth alltid vil være der for meg. Bare et taste trykk på mobilen unna. Hun har alltid stilt opp for meg. Hun har ALDRI sviktet meg. Jeg har alltid kunnet regnet med henne. Og uansett hvor lang tid det (dessverre) tar mellom hver gang vi møtes, er all ting som vi alltid har vært sammen.
Med denne vakre jenta her, har jeg ledd, grene, kraglet, diskutert, smilt, hatt det supert, sove, vært stille med utallige ganger. Og det kommer å bli enda vaskelig å holde tellinga etterhvert. For vet dere hva? Jeg er så heldig at jeg skal få bo sammen med henne neste år. Et helt år! Hun skal gå på Ansgar sammen med meg, og vi skal bo sammen. Det er helt utrolig! Det er en drøm jeg har hatt siden jeg var liten.
Ettersom jeg snakker om favoritt kusina mi, vil jeg legge ved et bilde av den andre favoritt kusinen min. Jeg har to favoritt kusiner.
Ja, de er søstre. Eliasbeth og Solveig. De er de beste kusinene jeg har. Er kanskje litt dårlig gjort å si på nettet, tanken på andre kusiner. Men jeg må vare vært ærlig; disse to jentene er de beste kusinene i hele verden ♥. Er de ikke fine? På dette bilde har de faktisk kledd seg helt likt TILFELDIG! Vittig? Ja. Liker vi det? Ja. Liker jeg de? Ja. Skal jeg slutte å stille teite spørsmål til meg selv? Ja.
Jeg vil hvert fall bare få fram at Elisabeth er bare helt nydelig - tvers igjennom henne. Jeg ser ingen feil, og jeg har kjent henne hele livet. Så dere trenger ikke å være redde for at dere skal bli lurt av utseende, hun er nett (Akkurat på bokmål) like vakker på innsiden.
Elisabeth, jeg gleder meg skikkelig mye til neste år. Vi skal ha det så bra sammen. Vi skal le, masse! Jeg er ubeskrivelig glad i deg. Jeg finner ikke de rette ordene som kan fortelle deg hvor glad jeg faktisk er i deg, og hvor mye du betyr for meg. Jeg vet jeg har vært veldig dårlig på å både si og vise det. Har tatt deg forgitt (for gitt, forgidt, for gidd, for...). Men det som er tingen, er at du er kusina mi, og du kommer aldri til å bli kvitt meg. Beklager!
Her er hun nede med køøøt'n (med skikkelig sotralisktonefall). Her har vi brukt mye tid sammen.
Har forresten stjelt alle bildere fra forskjellige folk fra facebook, og noe fra google. Gidder ikke å linke det opp, sorry. Ha en super kveld videre.
